Når sykdommen prøver og knekke enn...

Vell, nå har jeg ligget i senga i ca 3 dager. JA, ganske irriterende. Folk begynner og glemme at du er syk, som for eksempel i dag når jeg ikke fikk mat før halv 4, og da hentet jeg den selv. Sja sja. Skal ikke begynne med person angrep, men kan jo ikke nekte for at det var godt og få i seg mat.

Nå snakker disse danskene om at vannkur er en bra ting. Altså drikke minst 3 liter vann om dagen, siden jeg har mageproblemer. Vell, vannet her nede er ikke akkurat det beste jeg vet om. Og i alle fall ikke når jeg hørte at alt vann her stort sett er resirkulert kloakkvann. Om det er sant eller ikke, kan i grunnen være det samme, det stjal i alle fall min apetitt.

Så her sitter jeg på rommet mitt, og halvskjelver og prøver og overbevise meg selv om at jeg ikke er syk. Vell, jeg skjelver, men det betyr ikke at jeg er syk vell? Jeg fortsetter bare og rydde. Hmmm, lurer på hva som er verst, det psykske med å være syk , eller det fysiske. Jeg er litt usikker, men tror egentlig det er en blanding som har tatt knekken på meg. Men jeg nekter og gi meg. Nå skal syksommen gi seg. Jeg er rett og slett drit lei. Skal dusje og så prøver og fjerne stressmomenter. Det vil si gjøre ting jeg skulle gjort for lenge siden.

Nå er det kampen for å overleve, som står på, og jeg prøver og gjøre det. Kjempe så godt jeg kan. Hmmm, jeg skal bli frisk nå, jeg har bestemt meg, og hos meg skal psyken styre kroppen. Samme søren. Eller er det hva den allerde har gjort?

God Bless.
Christian