Elske Gud å sånn...

Nå er jeg herlig gift... Det har i hvertfall skjedd siden sist jeg skrev...
Hmmm, nå skal jeg drøfte litt teologisk, bare for å få det ut liksom.

Å være kristen betyr at vi skal elske Gud. Hmmm, elske Gud av hele vår skjel, hele vårt sinn og hele vårt hjerte. Det står det i bibelen. Men hva vil dette si i praksis?

For meg vil det si og ha en Gud å prate med, ikke bare når du har det dritt, men en som faktisk mer enn noe annet vil ha fellesskap med deg og meg...

Hmmm, dypt, eller egentlig ikke... Er det egentlig så lett, jeg leter litt fort etter en følelse, følelsen av at jeg elsker Gud av hele mitt hjerte, sinn og skjel. Men er det snakk om en følelese eller et valg, på en annen måte står det:

-Hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal bli frelst. Rom 10:9

Er dette forskjellig? Eller er det, det samme? Å bekjenne at Jesus er Herre, å si ut en bekjennelse på noe som vil skje. At han er og blir sjefen i ditt liv. Men hvis du elsker Gud, blir ikke han sjefen?

Altså, jeg elsker min Christina, men gjør det at hun blir sjefen? Hmmm....

Det jeg gjør er valget. Valget å elske min kone til døden skiller oss ad. Jeg har valgt det, det går forbi mine følelser og tanker. Det er et valg, følelsene er der nå i aller høyeste grad, men det løfte er når de følelsene skulle forsvinne. De dårlige dagene.

Det samme er det vell med å elske Gud, du velger og gjøre Han til Herre "I gode og onde dager, til døden skiller", men det gjør den ikke... (Det med døden kommer jeg tilbake til en annen gang). Uansett handler det om å elske Gud, sette hans sønn Jesus først. For jeg lever ikke lenger selv. Jeg slipper å leve, men kan jeg klare å slutte å leve mitt eget liv. Legge bort mitt alter ego, mine behov og mine ideer. For Han, for det Han vil gi? Her stopper mine tanker i dag. Men jeg innser at det er en prosess som begynner med en forelskelse og et valg.

Valget er ditt, bli kjent med Gud eller ikke...

God Bless.
Chris